Elvanse® dosering

Startdosen er 30 mg tatt én gang daglig om morgenen. Dersom legen mener at en lavere startdose er egnet, kan pasienter starte behandlingen med 20 mg tatt én gang daglig om morgenen.

Doseringen bør individualiseres ut fra pasientens terapeutiske behov og respons.

Nøye dosetitrering er nødvendig ved oppstart av behandling med Elvanse.1

Elvanse® titrering

Dosen titreres med en ukes mellomrom. Maksimal anbefalt dose er 70 mg/dag. Høyere doser er ikke undersøkt.

Behandlingen må avbrytes hvis symptomene ikke bedres etter dosejustering over en periode på 1 måned. Dersom det oppstår en paradoksal forverring av symptomene eller andre uholdbare bivirkninger, bør doseringen reduseres eller avbrytes.1

Tilgjengelige styrker2

Elvanse_dosering

Illustrasjon tilpasset av Takeda.

Tre administrasjonsmåter1

Aduvanz dosering metode 1 - Kapselen svelges hel

Metode 1

Kapselen svelges hel

Aduvanz dosering metode 3 - Kapselen åpnes og innholdet blandes i myk mat, f.eks. yoghurt

Metode 2

Kapselen åpnes, hele innholdet løses opp i vann eller juice og drikkes

Aduvanz dosering metode 2 - Kapselen åpnes, innholdet løses opp i vann eller juice og drikkes

Metode 3

Kapselen åpnes og hele innholdet blandes i myk mat, f.eks. yoghurt


Avhengighetsskapende legemiddel. Utvis forsiktighet ved forskrivning.

Indikasjon

Elvanse er indisert som del av et omfattende behandlingsprogram hos barn fra og med 6 år med hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD, attention deficit/hyperactivity disorder) når respons på tidligere metylfenidatbehandling ikke anses som klinisk tilstrekkelig.

Behandlingen skal gjøres under tilsyn av en spesialist innen atferdsforstyrrelser hos barn og/eller ungdom. Diagnosen skal stilles i henhold til DSM-kriteriene eller retningslinjene i ICD, og bør være basert på fullstendig anamnese og evaluering av pasienten. Diagnosen kan ikke stilles bare på grunnlag av ett eller flere symptomer.

Den spesifikke etiologien til dette syndromet er ukjent, og det finnes ingen enkeltstående diagnostisk test. For å kunne stille en adekvat diagnose, må det brukes medisinske og spesialiserte psykologiske, pedagogiske og sosiale ressurser. Et omfattende behandlingsprogram omfatter vanligvis psykologiske, opplærings- og sosiale tiltak, i tillegg til farmakoterapi. Målet er å stabilisere barn med et atferdssyndrom som kjennetegnes ved symptomer som kan omfatte en kronisk sykdomshistorie med konsentrasjonssvikt, distraherbarhet, følelsesmessig ustabilitet, impulsivitet, moderat til alvorlig hyperaktivitet, mindre nevrologiske tegn og EEG-avvik. Evne til læring kan være svekket, men ikke nødvendigvis.

Elvanse er ikke indisert hos alle barn med ADHD, og en avgjørelse om bruk av legemidlet må være basert på en svært grundig vurdering av symptomenes alvorlighetsgrad og kronisitet i forhold til barnets alder samt potensiale for misbruk, feil bruk eller avvikende bruk.

Riktig tilrettelegging av opplæring er essensielt, og psykososial intervensjon er vanligvis nødvendig. Elvanse bør alltid brukes på denne måten i henhold til godkjent indikasjon.3

Sikkerhetsprofil

Forsiktighet ved forskrivning og bruk: Behandling skal under initieres tilsyn av spesialist innen atferdsforstyrrelser hos barn og/eller ungdom.1 Elvanse har et potensial for misbruk, feilbruk, avhengighet eller avvikende bruk som bør vurderes. Forskrives med forsiktighet ved tidligere stoffmisbruk eller -avhengighet.4 Les SPC for utredning før behandling, fortløpende oppfølging og langtidsbruk,1 samt forsiktighetsregler mht. kardiovaskulære bivirkninger, hypertensjon og andre kardiovaskulære lidelser, kardiomyopati, underliggende psykose, bipolar sykdom, utvikling av nye psykotiske eller maniske symptomer, aggresjon, tics, langtids veksthemming (høyde og vekt), krampeanfall, synsforstyrrelser og bruk sammen med andre sympatomimetika.4

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor sympatomimetiske aminer eller hjelpestoffene, samtidig bruk av MAO-hemmere eller <14 dager etter slik behandling, hypertyreose eller tyreotoksikose, urotilstander, symptomatisk kardiovaskulær sykdom, langtkommen arteriosklerose, moderat til alvorlig hypertensjon, glaukom.5

Bivirkninger er hovedsakelig de samme som vanligvis er forbundet med bruk av sentralstimulerende legemidler og varierer mellom barn, ungdom og voksne. Svært vanlige bivirkninger: redusert appetitt, søvnløshet, munntørrhet, hodepine, smerter i øvre abdomen og vekttap. Anafylaktisk reaksjon, psykotiske episoder, hallusinasjoner, krampeanfall, kardiomyopati, eosinofil hepatitt, angioødem og Stevens-Johnsons syndrom er rapportert.6

Interaksjoner: Serotonergt syndrom er sett ved bruk av amfetamin sammen med serotonerge legemidler. Legemidler og tilstander som påvirker pH i urinen, kan påvirke t½ for amfetamin. Klorpromazin og haloperidol hemmer amfetamins sentralstimulerende effekt. Litiumkarbonat kan hemme amfetamins anorektiske og stimulerende effekt.7

For fullstendig oversikt over forsiktighetsregler, kontraindikasjoner, interaksjoner og bivirkninger, se SPC.