Studieresultater

Klinisk dokumentert effekt1

Studiedesign1

  • 7-ukers europeisk, randomisert, dobbelblindet, doseoptimalisert, placebokontrollert studie.
  • 336 barn og ungdom (6–17 år) med moderat til alvorlig ADHD.
  • Elvanse 30, 50 og 70 mg.
  • Referansearm: Concerta 18, 36 og 54 mg.
  • Primært effektmål: Gjennomsnittlig endring av ADHD-RS-IV totalpoeng fra baseline til angitt endepunkt i studien.
  • Studiedesignet ble validert ved hjelp av en referansearm for å fastsette studiens sensitivitet. Det kan ikke gjøres direkte sammenligninger mellom den aktive behandlingsarmen og referansearmen.

Resultat1

  • Elvanse® gir signifikant forbedring av ADHD-RS-IV sammenlignet med placebo (p<0,001).
  • Forskjell mellom Elvanse og placebo i gjennomsnittlig endring (LS), (95 KI), av ADHD-RS-IV totalscore fra baseline var -18,6 (-21,5 til -15,7). Gjennomsnittlig endring (LS) (±SE) av ADHD-RS-IV totalscore fra baseline til endepunkt var -24,3 (±1,2) for Elvanse, -18,7 (±1,1) for referansegruppen og -5,7 (±1,1) for placebo.

 

Tilpasset av Takeda.

 

Sikkerhetsoppsummering1

  • 72,1 %, 57,3 % og 64,9 % av pasientene som fikk henholdsvis Elvanse, placebo og Concerta fikk bivirkninger i forbindelse med behandlingen (TEAE, treatment-emergent adverse event).
  • I gruppen som fikk Elvanse rapporterte ≥ 5 % av pasientene redusert appetitt, hodepine, insomni, vekttap, kvalme, anoreksi, nasofaryngitt, smerter i øvre abdomen, abdominalsmerter og søvnforstyrrelser.
  • Tre alvorlige bivirkninger ble rapportert i gruppen som fikk Elvanse (synkope, gastroøsofageal reflukssykdom og appendisitt).
  • Hos flertallet av pasientene (65,8 %) som fikk Elvanse var bivirkningene milde eller moderate, og relativt få fikk bivirkninger med høy intensitet (6,3 %).
  • Ingen dødsfall ble rapportert i noen av behandlingsgruppene.
  • 4,5 % av pasientene som fikk Elvanse, 3,6 % av pasientene som fikk placebo og 1,8 % av pasientene i referansearmen avbrøt behandlingen pga. bivirkninger.
  • Elvanse ble forbundet med små økninger i gjennomsnittlig puls, hjerterytme, systolisk blodtrykk og diastolisk blodtrykk, samt reduksjon av gjennomsnittlig kroppsvekt fra baseline til endepunkt.

LS = least squares, SE = standardfeil, KI = konfidensintervall

 

Vedvarende effekt på kjernesymptomer

ved ADHD i 13 timer etter dosering2,3

Studiedesign3

  • 6-ukers amerikansk studie i et simulert skolemiljø. 4-ukers åpen doseoptimalisering, fulgt av 2-ukers randomisert dobbelblindet, placebokontrollert cross-over-fase.
  • 117 barn (6–12 år) med moderat til alvorlig ADHD.
  • Elvanse 30, 50 og 70 mg.
  • Primært effektmål: Gjennomsnittlig endring i SKAMP-Deportment (SKAMP-D) ved hver måling og gjennomsnittspoeng gjennom hele dagen.
  • Sekundært effektmål: Fastslå effektens varighet ved hjelp av SKAMP-D og gjennomsnittlig endring på SKAMP-Attention (SKAMP-A).

Resultat3

  • Signifikant forbedring fra første måling etter dosering sammenlignet med placebo (1,5 time) (p<0,005).
  • Forbedret oppførsel og oppmerksomhet sammenliknet med placebo, vurdert i henhold til SKAMP-subskalaene ved alle målinger, selv 13 timer etter dosering.

Signifikant forbedring fra første måling etter første

dosering sammenlignet med placebo (1,5 time)3

Tilpasset av Takeda.

 

Sikkerhetsoppsummering3

  • I gruppen som fikk Elvanse fikk 85,3 % av pasientene bivirkninger i forbindelse med behandlingen (TEAE, treatment-emergent adverse event) i løpet av doseoptimaliseringsperioden og 33,0 % i løpet av den dobbelblindende crossover-perioden.
  • I gruppen som fikk Elvanse rapporterte ≥ 10 % av pasientene redusert appetitt, insomni, hodepine, irritabilitet, smerter i øvre abdomen og affektlabilitet i løpet av doseoptimaliseringsperioden.
  • Det ble rapportert bivirkninger med høy intensitet hos 3,9 % av pasientene i løpet av doseoptimaliseringsperioden og hos 0,9 % av pasientene i den dobbelblindende crossover-perioden.
  • Ingen alvorlige bivirkninger eller dødsfall ble rapportert.
  • Ni pasienter i gruppen som fikk Elvanse avsluttet behandlingen på grunn av bivirkninger som oppstod i forbindelse med behandlingen. De fleste av disse ble vurdert av utprøver til å være relatert til studielegemidlet, og alle opphørte ved seponering.
  • I Elvansegruppen ble det sett en gjennomsnittlig økning i diastolisk blodtrykk (+ 2,1 mmHg) og gjennomsnittlige reduksjoner i systolisk blodtrykk (- 0,3 mmHg), puls (- 4,3 bpm) og vekt (-2,5 lb) mellom baseline og slutten av doseoptimaliseringsperioden. Det var ingen doserelaterte endringer i vitale tegn i løpet av denne perioden.
  • Under den dobbelblindende crossover-perioden var det små økninger fra baseline i puls og blodtrykk med både Elvanse og placebo.
  • Det var ingen klinisk relevante trender i EKG-intervaller i noen av gruppene, og ingen pasienter hadde QT-, QTcF (korrigert ved Friderica)- eller QTcB (korrigert ved Bazett)-intervall ≥ 480 ms eller endring fra baseline på > 60 ms.

 

Avhengighetsskapende legemiddel. Utvis forsiktighet ved forskrivning.

Tilbake til toppen

Referanser

  1. Coghill D, Banaschewski T, Lecendreux M et al. European, randomized, phase 3 study of lisdexamfetamine dimesylate in children and adolescents with attention-deficit/hyperactivity disorder. Eur Neuorpsych 2013;23(10):1208–18.
  2. Elvanse SPC (07.11.2019), avsnitt 5.1
  3. Wigal SB, Kollins SH, Childress AC et al. A 13-hour laboratory school study of lisdexamfetamine dimesylate in school-aged children with attention-deficit/hyperactivity disorder. Child Adolesc Psychiatry Ment Health 2009; 3(1):17.